Avfall

Kildesortering av avfall - Valget mellom makelighet og miljø
Etterfølgende artikkel er hentet fra Hamar Arbeiderblad den 5. mai og omhandler hvorfor vi som enkelt individ både har muligheter til å gjøre noe for miljøet og for vår egen renovasjonsavgift.

Det er vel nesten ingenting som er mer diskutert nå om dagen enn global oppvarming og hva som skjer med miljøet, Gerd-Liv og Ari får ha meg unnskyldt, men det de skaper av oppstandelse blir småtterier.

Det er en bred enighet om at vi mennesker påvirker klimaet på Jorda, hvor mye vi bidrar med kan diskuteres. Lav solflekkaktivitet og mange vulkanutbrudd bidro til den lille istid (ca 1450-1850). Det er diskusjoner om kosmisk stråling, avstanden til sola og helningen på Jordas rotasjonsakse kan gi en oppvarming av Jorda, men de fleste forskere mener at effekten den siste tiden har vært svak. Uansett vil det vi bidrar med være en eller flere dråper i begeret. Vi må gjøre det vi kan for å minske vår menneskeskapte påvirkning. Jorda har alltid gjennomgått klimatiske forandringer. Økosystemer har oppstått og forsvunnet i katastrofale omfang, og livet har tilpasset seg endringene. Vi ønsker ikke større endringer i vår tilværelse. Mennesker ønsker ikke brå endringer. Hvor ofte bytter ektefeller plass ved frokostbordet, eller i dobbeltsenga? "Det er bra slik som det er"! Dersom vi ikke vil ha endringer i vårt ytre miljø, må vi sørge for at vi ikke påvirker klimabalansen på en slik måte at vi blir tunga på vektskålen.
- Hva har kildesortering av avfall med klima å gjøre, spør du vel? Jeg vet det er mange som synes at kildesortering er "no’ herk". Det er vanskelig, det tar mye plass, det lukter og det må bæres og kjøres. Jeg kan skjønne det, men er det ikke virkelig ditt ansvar å tenke på miljøet? I forurensningsloven er det slått fast at det er forurenser som er ansvarlig for sitt eget avfall. Det er du som kjøper inn mat og forbruksartikler til glede for deg og dine, men avfallet mener mange er kommunens ansvar. Det er riktig at kommunen har ansvaret for å tilby sine innbyggere en renovasjonsordning, en jobb som er "delegert" til Hias i Hamarregionen. Du betaler renovasjonsgebyr, da skal du få fjernet avfallet ditt til kostpris. Denne kostprisen har noen betingelser. Den betinger at du selv bidrar med kildesortering.

- Hvorfor har våre kommuner valgt kildesortering? Det må da finnes billigere løsninger, spør du kanskje? Det er mulig at deponering eller forbrenning av alt avfall er marginalt billigere på kort sikt, men er det den miljømessig beste løsningen?

Det er klart at det koster å ha en innsamling av tre fraksjoner; restavfall, våtorganisk (kjøkkenavfall) og plast. Vi har 5 gjenvinningsstasjoner og over 50 småsamlere til de resterende fraksjonene. Det er ikke meningen å virke sytende, for majoriteten av våre innbyggere gjør en meget bra innsats med kildesortering. Vi er helt i norgestoppen når det gjelder kildesortering. Vi sorterte ut 76% av avfallet til gjenvinning i 2006. I tidligere år har vi vært oppe i 79%. Det som bekymrer er det kan virke som om stadig flere ikke synes kildesortering er viktig, eller at de rett og slett ikke bryr seg. Av ca. 42.000 tonn husholdningsavfall havner ca 10.000 tonn på deponiet, dvs. at 32.000 tonn går til gjenvinning! Deponering av restavfallet er jevngodt med forbrenning, siden vi samler opp gass fra deponiet og produserer strøm og CO₂, akkurat som i forbrenningsanlegg. Miljøgevinsten ligger i volumet som blir utsortert i forhold til å sende alt på deponi eller til forbrenning. Grovt regnet kan vi si at ett tonn avfall til deponi, eller forbrenning gir 0,11 tonn CO₂ ekvivalenter. Det vil si at vår kildesortering anslagsvis sparer miljøet for 3.500 tonn CO₂. Dette tilsvarer utslipp fra nesten 1500 biler! Det er omtrent 40% av nye biler som registreres i hele Hedmark pr. år.

Det meste av utsortert avfall blir tatt inn igjen i kretsløpet. Det betyr at vi ikke behøver å ta ut nye råvarer i form av f.eks olje. Det kreves to kilo olje for å produsere en kilo plast. Vi samler inn og gjenvinner (100%) årlig ca. 1000 tonn plastemballasje. Vi sparer derfor 2000 tonn olje. Dessuten betales det nå 1100 kr/t for plasten. Skulle vi lagt den på deponiet utgjør sluttbehandlingsavgiften, (en fiskalavgift), alene 423 kr/t. Forskjellen blir over en million i inntekt mot nesten en halv million i utgift! Det er klart at dette påvirker renovasjonsgebyret samtidlig som det hjelper miljøet. Tilsvarende regnestykker kan settes opp for alle fraksjoner. Renovasjonsaktiviteten har blitt en råvareinnsamling i stedet for søppelhåndtering. Fremdeles betales de forskjellige avfallsfraksjonene for dårlig til at inntektene overstiger kostnadene, men dette er i ferd med å endre seg. Da er det avgjørende at vi har en kildesorteringsordning som fungerer. Rene fraksjoner kreves for at prisene skal gå opp. Budskapet er at kildesortering er et bidrag til miljøforbedring, samtidlig som det reduserer avfallskostnadene for oss alle. Slurv og likegyldighet i forhold til kildesorteringen er til skade for miljø og økonomi.

Jeg håper at vi kan se at det er flere måter vi kan bidra til å forbedre miljøet. Moderasjon, sparedusjer, gå til jobben, mindre bruk av stand-by strøm osv. er alle bidrag i så måte, men det er i høyeste grad kildesortering også. Vi er av de beste i landet allerede, men vi kan bli bedre.

Sorter for miljøet og lommeboka!

Artikkelforfatter: Bjørn Erik Jønsberg, Renovasjonssjef i Hias IKS

	AKTUELT	Tilbake
	Kildesortering av avfall - Valget mellom makelighet og miljø Etterfølgende artikkel er hentet fra Hamar Arbeiderblad den 5. mai og omhandler hvorfor vi som enkelt individ både har muligheter til å gjøre noe for miljøet og for vår egen renovasjonsavgift. Det er vel nesten ingenting som er mer diskutert nå om dagen enn global oppvarming og hva som skjer med miljøet, Gerd-Liv og Ari får ha meg unnskyldt, men det de skaper av oppstandelse blir småtterier. Det er en bred enighet om at vi mennesker påvirker klimaet på Jorda, hvor mye vi bidrar med kan diskuteres. Lav solflekkaktivitet og mange vulkanutbrudd bidro til den lille istid (ca 1450-1850). Det er diskusjoner om kosmisk stråling, avstanden til sola og helningen på Jordas rotasjonsakse kan gi en oppvarming av Jorda, men de fleste forskere mener at effekten den siste tiden har vært svak. Uansett vil det vi bidrar med være en eller flere dråper i begeret. Vi må gjøre det vi kan for å minske vår menneskeskapte påvirkning. Jorda har alltid gjennomgått klimatiske forandringer. Økosystemer har oppstått og forsvunnet i katastrofale omfang, og livet har tilpasset seg endringene. Vi ønsker ikke større endringer i vår tilværelse. Mennesker ønsker ikke brå endringer. Hvor ofte bytter ektefeller plass ved frokostbordet, eller i dobbeltsenga? "Det er bra slik som det er"! Dersom vi ikke vil ha endringer i vårt ytre miljø, må vi sørge for at vi ikke påvirker klimabalansen på en slik måte at vi blir tunga på vektskålen. - Hva har kildesortering av avfall med klima å gjøre, spør du vel? Jeg vet det er mange som synes at kildesortering er "no’ herk". Det er vanskelig, det tar mye plass, det lukter og det må bæres og kjøres. Jeg kan skjønne det, men er det ikke virkelig ditt ansvar å tenke på miljøet? I forurensningsloven er det slått fast at det er forurenser som er ansvarlig for sitt eget avfall. Det er du som kjøper inn mat og forbruksartikler til glede for deg og dine, men avfallet mener mange er kommunens ansvar. Det er riktig at kommunen har ansvaret for å tilby sine innbyggere en renovasjonsordning, en jobb som er "delegert" til Hias i Hamarregionen. Du betaler renovasjonsgebyr, da skal du få fjernet avfallet ditt til kostpris. Denne kostprisen har noen betingelser. Den betinger at du selv bidrar med kildesortering. - Hvorfor har våre kommuner valgt kildesortering? Det må da finnes billigere løsninger, spør du kanskje? Det er mulig at deponering eller forbrenning av alt avfall er marginalt billigere på kort sikt, men er det den miljømessig beste løsningen? Det er klart at det koster å ha en innsamling av tre fraksjoner; restavfall, våtorganisk (kjøkkenavfall) og plast. Vi har 5 gjenvinningsstasjoner og over 50 småsamlere til de resterende fraksjonene. Det er ikke meningen å virke sytende, for majoriteten av våre innbyggere gjør en meget bra innsats med kildesortering. Vi er helt i norgestoppen når det gjelder kildesortering. Vi sorterte ut 76% av avfallet til gjenvinning i 2006. I tidligere år har vi vært oppe i 79%. Det som bekymrer er det kan virke som om stadig flere ikke synes kildesortering er viktig, eller at de rett og slett ikke bryr seg. Av ca. 42.000 tonn husholdningsavfall havner ca 10.000 tonn på deponiet, dvs. at 32.000 tonn går til gjenvinning! Deponering av restavfallet er jevngodt med forbrenning, siden vi samler opp gass fra deponiet og produserer strøm og CO₂, akkurat som i forbrenningsanlegg. Miljøgevinsten ligger i volumet som blir utsortert i forhold til å sende alt på deponi eller til forbrenning. Grovt regnet kan vi si at ett tonn avfall til deponi, eller forbrenning gir 0,11 tonn CO₂ ekvivalenter. Det vil si at vår kildesortering anslagsvis sparer miljøet for 3.500 tonn CO₂. Dette tilsvarer utslipp fra nesten 1500 biler! Det er omtrent 40% av nye biler som registreres i hele Hedmark pr. år. Det meste av utsortert avfall blir tatt inn igjen i kretsløpet. Det betyr at vi ikke behøver å ta ut nye råvarer i form av f.eks olje. Det kreves to kilo olje for å produsere en kilo plast. Vi samler inn og gjenvinner (100%) årlig ca. 1000 tonn plastemballasje. Vi sparer derfor 2000 tonn olje. Dessuten betales det nå 1100 kr/t for plasten. Skulle vi lagt den på deponiet utgjør sluttbehandlingsavgiften, (en fiskalavgift), alene 423 kr/t. Forskjellen blir over en million i inntekt mot nesten en halv million i utgift! Det er klart at dette påvirker renovasjonsgebyret samtidlig som det hjelper miljøet. Tilsvarende regnestykker kan settes opp for alle fraksjoner. Renovasjonsaktiviteten har blitt en råvareinnsamling i stedet for søppelhåndtering. Fremdeles betales de forskjellige avfallsfraksjonene for dårlig til at inntektene overstiger kostnadene, men dette er i ferd med å endre seg. Da er det avgjørende at vi har en kildesorteringsordning som fungerer. Rene fraksjoner kreves for at prisene skal gå opp. Budskapet er at kildesortering er et bidrag til miljøforbedring, samtidlig som det reduserer avfallskostnadene for oss alle. Slurv og likegyldighet i forhold til kildesorteringen er til skade for miljø og økonomi. Jeg håper at vi kan se at det er flere måter vi kan bidra til å forbedre miljøet. Moderasjon, sparedusjer, gå til jobben, mindre bruk av stand-by strøm osv. er alle bidrag i så måte, men det er i høyeste grad kildesortering også. Vi er av de beste i landet allerede, men vi kan bli bedre. Sorter for miljøet og lommeboka! Artikkelforfatter: Bjørn Erik Jønsberg, Renovasjonssjef i Hias IKS

AKTUELT